joakims utløp for skrivekløe

Adore

01 To Sheila

Jeg er ikke den som skriver søknader

men likevel, det må vel kanskje gjøres

man får ikke stort uten å prøve

sier pappa og dem, og de har en jobb

og en utdanning

men hvordan få den på 15 sider

lurte jeg på,

en stund

men så begynte det å gli raskere

og raskere over tastaturet

til jeg satt igjen med

dette

02: Ave Adore

Tar en slurk av kaffen.

Forsetter med skissen i boken

Ennå et av henne

Begynner med øynene

Skal hun smile i dag

Hun smiler

Om noen så denne boken

Latterskolen

Men den er min

Og ingen får se den

Tar den aldri frem på steder

Jeg kan møte folk

Gamle, koselige konditorier

Brune puber,

Tar opp boken fra vesken

Kikker i den

Og tegner en ny en

Ikke bare henne

Men ofte

Henne får jeg til uten å se

Kan henne

Hver kurve,

Nesebenet

Håret i forskjellige frisyrer

Og blir det ikke bra, kaster jeg det

Moléskinen er full av dem

Hver tredje sikkert

minst

En ny slurk med kaffe

03: Perfect

Det var ikke min kveld. Jeg gikk hjem. Bra, tenkte nok vaktene da jeg gikk forbi dem, de hadde spurt meg to ganger allerede denne kvelden hvor mye jeg hadde drukket. Jeg var jo ikke spesielt full engang. Jeg bare kjedet meg.

Da jeg hadde rundet hjørne på seven eleven, ti meter fra hjemme, ropte en jente etter meg.

- Hei, kan ikke du vise meg veien til kvarteret. Hun krysset veien og kom mot meg.

Hun var vel 20 år. Langt brunt hår og så søt ut. Hun gikk i matchende hvit jakke og sko, en sort bukse og et av de beltene som bare er til pynt. Selv om jeg også hadde vært ute, var dette mer pyntet enn meg.

- Jo da, du går i enden av denne gaten, og går til høyre og følger den tre kvartaler, forteller jeg og peker for å vise hva jeg mener.

- Nei, du har nødt å følge meg, jeg har lett hele kvelden, og en kamerat av meg skal spille der, folk har sagt hvor det er, men jeg finner det ikke. Hun tar meg under armen.

Jeg blir med. Hun er søt. Jeg skal ikke på kvarteret. Men kan jo følge henne. Er jo bare tre kvartaler.

- Jeg kan vel alltids det, sier jeg.

- Å, du er snill, du er student du, sier hun, siden du vet hvor kvarteret er, jeg har lett etter det i hele kveld, folk peker og jeg finner det ikke, og kompisen min blir nok lei seg hvis jeg ikke er der.

Jeg har ikke hjerte til å fortelle henne at siden klokken er to er han nok vært på scenen for lenge siden. Vi runder hjørnet.

- Du ser der det er grønt lys nå. Der er det.

- Du må følge meg hele veien bort, jeg må finne frem. Har lett i hele dag. nå sist var det noen utleninger som ville ha meg inn i en bil.

- Ja, en jente må passe seg, sier jeg.

- Er ikke rasist, men? vet jo hvordan det er. Er faktisk halvt sigøyner selv. Oj se, jeg skulle i grunnen ikke røyke.

- Jeg kan ta den jeg, sier jeg, tar sigaretten som er halvrøykt, det er en Lucky Strike.

- Du kan få penger til røyk siden du viser meg veien.

- Slutt å tull, sier jeg, bare hyggelig å hjelpe en bortkommen jente.

Vi er nesten der. Vi går forbi det første vinduet til kvarteret.

- Da var vi her. Her inne. Bare å runde hjørnet.

- Du må følge meg til døren, sier hun, får jeg lov å knyte skoene mine?

Hun setter seg på kne midt på fortauet og bøyer seg ned og knyter de sorte lissene på den hvite skoen sin.

- Du er så snill, sier hun å gir meg en klem.

Fem meter unna, nesten fremme holder hun på å snuble.

- Du må oppføre deg skal du inn, sier jeg vi er fremme nå.

- Skal jeg gjøre, du er så snill,

- Dagens gode gjerning, sier jeg.

Hun kysser meg.

- Tusen takk, sier hun.

Bare hyggelig, sier jeg, oppfør deg nå sier jeg i en faderlig tone, smiler og går.

04: Daphne Descends

Den hvite Mazda 626 stasjonsvogn ruller frem, vi legger brettene våre på taket og våtdraktene våre baki. Eieren av bilen og lillebroren sitter fremme. Jeg sitter i baksetet med to kompiser. Vi er langt fra California. Vi pakker inn Göteborgs rapè under lippen. Skulle dratt ut på mandag, men fikk ikke tak i bil, og kom meg ikke ut ditt.

 I bilen er det forventninger; Er der bølger? Noen som sjekket værmeldingen? Vi stopper like etter fergen, på S-marked. Det er stengt. Vi kjører en halv time og kommer til en ny S-marked. Vi handler mat, brus og jeg kjøper øl. Spretter en morgenøl. Det er for tidlig for de andre. Jeg må snart på do, og det er en time til vi er fremme.

 Stemningen er høy igjen. Snart fremme. Er det bølger? Nei. Men etter to timers kjøretur kan man ikke være kresen. Vi skal uti likevel. Men først; pisse og sigaretter. Nydelig sted. Vestnorske fjell  stuper ned i havet på begge sider, og en vakker strand imellom. Vi skifter ute. Trang våtdrakt, regn og svak kuling. Vi er langt fra California.

Den første timen må vi vente lenge. Får to små bølger hver, nybegynnerne som surfer skum får flere. Neste økt er stillere. Må surfe skum inne ved land vi også. Skulle vært her mandag. Da var det bra, sa hun.

 Vi griller pølser og drikker øl. Vi sutrer over de elendige forholdene.

 Bølgene begynner å vokse. Vi spretter inn i våtdraktene igjen. Våte, trangere, regn og svak kuling. Litt nærmere California nå.

 Må kjempe for å komme oss uti. Blir kastet i land, før vi endelig kommer oss opp på brettet.

Må dykke under bølgene når de kommer, med et fast grep om brettet. Padler oss utover. Øynene våre lyser. Må ikke vente lenge nå. Den andre er min. en flott en. Får fart. Kommer oppå. Ser ned på skum. Er over havet. Alt fremstår sakte. Kjører ned og snur. Enåtti på toppen. Står foran bølgen. Så slakker farten. Jeg synker. Hendene i været. Hyler. Her ute hører ingen meg. Hun skulle sett meg nå. Ligger i vannet. Kommer meg oppå brettet igjen. Padler sikksakk utover.

Tar ennå en. Så stilner det. Går i land. Må dra igjen. Siste ferge drar om få timer.

 I bilen er vi slitne. Nybegynnerne sover. Når vi får dekning igjen sender jeg henne en melding. Dårlig forhold, noen bra bølger. Ingen svar. Jeg stirrer ut av vinduet, og drikker øl. Holder på å dubbe av selv. Får plutselig svar. Skulle vært der mandag, savnet deg. Smiler å se ut av vinduet. Skulle vært der mandag. 

05: Once Apon A Time

Svinger inn på innkjørselen til parkeringsplassen på Domus. Vi kjører i min hvite Ascona. Parkerer. Kompisen min går ut. Ser han snart på vei over veien og på vei opp bakken til det gule huset. Venter utenfor. Noen kommer og åpner døren.

Går ned på Domus og kjøper meg en fanta. Kommer opp igjen. Han har ikke kommet tilbake ennå. Kompisen min gikk for fem minutter siden. Jeg sitter alltid i bilen.

Ser opp mot huset. Ingen kommer ut. Det tar alltid lang tid. Jeg ser på bilene rundt meg. i sladrespeilet ser jeg en noen-og-nitti modell E-klasse. Må være det, har jo froskefront. Er nok en 300. Ved siden av den står en Alfa Romeo. Ser ut som en 156. Jeg liker dem. Og der borte står en Vectra stasjonsvogn. En sånn en hadde mamma, den var blå. Denne er grønn. Ruller meg en sigarett. Ser i sladrespeilet at en eldre herre og hans kone kommer med handleposer som de legger i E- klassen. De kjører snart bort. På bakenden står det E-300.

Ti minutter. På den andre siden av meg parkerer en hvit Ford Escort. Det er en ung mann som kjører. Jeg kjenner han ikke. Han går ut. Snart han snart på vei over veien og på vei opp bakken til det gule huset. Venter utenfor. Noen kommer og åpner døren. Jeg smiler. Tretten minutter. Dette begynner å se dumt ut. Ser noen på meg.

Jeg kikker meg rundt. Ingen ser på meg. Femten. Jeg ser opp mot det gule huset igjen. Der kommer han. Han smiler.

06: Tear

Han sitter på fanget og leker med slipset mitt. Ser meg opp i øynene. Hans gråblå, flørtende øyne. Smiler. Han er så søt. De blonde, halvlange håret hans leker seg med den skjeggløse kinnene hans. Han er så uskyldig. Dog ikke. Atten sommere. Han drar meg ned til munnen sin, med slipset. Jeg kysser han. Først på munnen. Så på halsen. Han spretter opp, og går inn på kjøkkenet. Han har på seg en t-skjorte og noen side nudie jeans. Han går i kjøleskapet.

Vil du ha?

Han står og holder to Tuborg.

Smiler. Ser lekent på meg.

- Glad du ringte. Var usikker på om du ville. Du drøyde den ganske lenge. Trodde ikke du kom til å gjøre det.

-       Ja, lei for det. jobbet som en gal. Dette med valget.

-       Er du politiker?

Han gir meg den ene Tuborgen.

-       Nei, tulling, jeg er journalist. Mye å gjøre rundt valget.

-       Trodde du holdt på med en annen gutt.

-       Neida. Der var en jente da, men jeg var lei henne.

-       Jente?

Han stiller seg bak stolen og leker med hånden i nakken min.

-       Ja, jeg liker jenter. En gang i blant. De er så lette. På en måte.

-       Hm, ja vel, kan ikke tenke meg jenter.

-       Gammel vane, driver avogtil å forelsker meg i dem. Når jeg finner en jeg kan se på som noe annet en et objekt. Liker dem jeg kan se på som en jente.

-       Litt rar du.

-       Kanskje. Men hva vil du finne på kveld?

Han går bort til kjøkkendøren igjen og stiller seg der.

-       Vet ikke, vi kan jo gå ut å finne på noe. Gå på kino eller på pub eller noe.

-       Vet ikke, kan bestemme du? Vil bare være sammen med deg.

-       Vi kan jo bare være her. Har en flaske vin, vi kan se en dvd eller noe. Kose oss på sofaen.

-       Jo, kan vi godt, Det kommer ikke noen hjem da med det første?

-       Nei, mamma er borte til mandag. Ikke det at hun hadde brydd seg om hun kom heler.

-       Føler nesten som jeg er på barnerov her. Jeg smiler og ser bortpå han.

-       Du er ikke så mange år eldre enn meg da.

-       Nei, er vel ikke det.

Jeg reiser meg. Går bort til han og kysser han.

-       Skal vi si at vi bare blir her da?

-        Ja høres ut som en plan.

-       Vet ikke om her er noe å se da?

-       Er det ikke en seven eleven i nærheten?

-       Jo, to kvartaler herifra. Skal vi gå ned?

-       Kan vi gjøre.

Vi går i gangen og finner skoene våre. Han hopper oppi le Coq`ene sine. Jeg bøyer meg ned og knyter de sorte lærskoene mine. Når jeg retter meg opp igjen, kysser han meg.

-       Glad du ringte meg.

07:Chestfallen

Presten er kledd i en hvit kappe med fiolette?.det er påske. Har vært slik siden 1200 tallet, leste jeg et sted. Alltid vært mer interessert i kirkens historie enn religionen Jeg har lukket ørene for dette hallelujapratet. Ser bort på han som er med meg. Han smiler, han liker det. Presten er i femtiårene. Eller der omkring. Han har snille øyne, og et fint trimmet skjegg. Fortsatt svart. Så jeg da jeg kom inn og han ønsket oss velkomne. Vi sitter langt bak. Ser på de velkjente bildene. Mine bilder på gud og Jesus og den der duen. Fra min barndom. Lenge før jeg visste hvem Michelangelo eller Carrivagio var.

Presten er ikke den samme. Ikke han som konfirmerte meg. For ti år siden. Kanskje ikke det mest attraktive sognet.  Men kirken er den samme. De harde setene. De harde, grønne setene. Men det glassmaleriet er nytt. Jeg husker jeg las om det for noen år siden.  I lokal avisen. Var visst en som hadde skjenket den i gave til kirken. En fra sognet. Ellers er alt som før. Som jeg husker det fra konfirmasjonsperioden, og begravelsen til morfar.

Bildene på veggen viser bilde fra skapelsen, der gud sitter på med en fugl i hånden. En skjeggløs gud, men hvithåret. Og et annet et der han  flyger gjennom luften. Bak alteret er der bilder av Jesus. Han har skjegg. På sidene er det der han får med seg Peter og broren. På den motsatte siden er det bilde av Thomas, som får se Jesus sår. I midten bak er det et av Jesus som dør på korset, for våre synder. Det gjorde et inntrykk på meg.  En gang.

Presten går opp på prekestolen. Han åpner bibelen.

- I dag skal vi lese fra Lukas, tjueandre kapittelet, vers 39 til 44.

Han leser. Jeg lukker ørene igjen. La det være en kort en. Men her er ikke barn i dag. Bare folk som er spesielt interesserte. De andre sitter hjemme og koser seg.  Eller er på hyttetur. Jeg  drømmer om dem. Og meg selv med dem. Ser bort på han som er med meg. Misunner litt han som tror på dette.

Sognebarna følger med. De begynner å bli gamle nå. Ikke den største rekrutteringen i denne kirken. Bare de gode gamle. Som i min ungdom. De unge har vel flyttet herifra. Jenny sitter der fremme med søsteren sin, Hilda. De er begynt å bli gamle. Det er slike som kommer til himmelen tar jeg meg selv i å tenke. Guttorm og konen, er så klart på plass. Jeg savner Andreas. Før jeg husker at mormor fortalte meg at han gikk bort i vinter. Like før jul.

Preken er over. Organisten begynner å spille. Han jeg kom sammen med blar opp salme 116. Halleluja! Jeg elsker herren, thi han hører min røst, min tryglende bøn.

Verken jeg eller kompisen min synger. Heldigvis snart over, tenker jeg.

08: Apple + Oranjes

En whiskystemme synger sørgelige sanger på stereoen. Jeg sitter ved et bord med en øl foran meg. Lokalet er mørkt. Jeg er alene. På veggen henger det noe som de hengte opp i dag. Noe middelmådig samtidskunst. Noe lokalt. Pastell på papir, nonfigurativt. Det hang her ikke i går. Jeg har sittet her en uke nå. Siden den dagen hun dumpet meg. De første dagene fikk jeg med meg folk. De synst synd i meg. Nå synst de nok bare jeg er patetisk.

Jeg liker meg her. Jeg sitter her med en notatblokk foran meg. Skriver ned dårlige dikt om knuste hjerter. Ender og ett er bra, men det er mange dårlige i mellom dem. Jeg tok den frem for noen dager siden. Det er en moleskine bok. En slik Hemingway alltid gikk rundt med. Svart skinn og med en reim som er festet til baksiden av boken som du kan tre over, og den holder seg igjen. Jeg har skrevet ut mange slike. Men lite av det jeg skriver er bra. Men noen gullkorn kommer.

Bordet jeg sitter på er kledd i en rød duk. Der er et t-lys som blir tent når det er mørkt. Det er ennå en stund til det skjer. Det er forsatt tidlig på ettermiddagen. Jeg ruller meg en røyk av petterøe`s pakken min som ligger der. Halvfull, ler jeg, og tenker på hva venninnen min sa om hvordan jeg skulle se på ting. Tenner sigaretten og tar meg noen drag og tømmer halvliteren. Bartenderen vet hva det betyr. Han setter et nytt glass under tappetårnet.

-       Får du skrevet noe i dag, spør han når han setter fra seg glasset og tar det tomme.

-       Tja, noe. Mye av det er piss da.

-       Få høre.

Det er bare oss i baren, han setter seg og ruller en røyk. Jeg fomler i notatblokken og jeg deklamerer et av dem jeg er mest fornøyd med.

...

Klokken tikker videre. Lyset er omsider blitt tent. Det står to glass foran meg, et halvt drukket, og et tomt. Bartenderen har mer å gjøre på. Jeg har akkurat skrevet en setning. Som elven og havet aldri viser anger for sine ofre, kunne det ikke sees noe anger i øynene hennes.

-       Hei, sier en kjent stemme.

Jeg ser opp, det er henne.

-       Hei.

-       Hva er det du gjør med deg selv? De sa jeg kunne finne deg her. Og at du har sittet her en uke.

-       ...

09:Pug

En marihøne fløy akkurat forbi meg, det er oktober, det virker litt utenfor sesongen. Den krabber nedover vinduet mitt på flybussen. Fin dag, solen skinner. Kanskje den ikke vet at sommeren er over.

10: The Tale of Dusty and Pistol Pete

Jeg skulle ha malt huset. Skulle det ja. men kanskje til neste år. Passer bedre da ja. han prater med seg selv, mens han står ute på trappen utenfor huset sitt. Slåtten er over. Buskapet er på sæteren. Han har vært og sett etter dem. I morgen skal han slappe av. Sove til halv åtte. Gjøre noe småpusk. Ta seg en tur inni Vik, om det begynner å regne.  De har vært en hard uke. Han kjenner på kroppen at han er sliten. Han er ikke så sprek som han engang var.

Han går bort i siloen og ser. Den er full, den har ikke sunket ennå. Blir nok mat for i år dette ja. ja, blir nok det. Han er fornøyd. Han fikk inn både høyet og gresset den uken det var fint vær. Nå har det begynt å skye over. I morgen kommer regnet. Kanskje allerede i natt. Han snur seg og skal til å gå ut. Der står pus. Han kommer bort og koser med støvlene. Er du her pus. Ja, er så fin atte. Han stryker han. Skal oss ta å gå å fiske? Vil du det, ja det vil du.

Han går og begynner å grave mark. Pus følger med. Han legger dem i en gammel rusten hermetikkboks med  oransje strømgjerdetråd festet på hver side slik det kan henges rundt halsen. Når den er nesten full tar han noe jord på toppen. Så går han og henter stangen og etuiet med ekstra bly og kroker. Han ser på ambasadoursnellen sin. Han er stolt av den. Er en fin snelle denne her, ikke sant pus, ja er det.

Han går nedover de nyslåtte jordene ned mot elven. Han er godt fornøyd med meg selv. Pus kommer etter. Pus er en 12 år gammel norsk skogkatt. Stor og langhåret. Han er hvit med et sort parti på ryggen og halvveis opp på hodet. Han er et prakteksemplar norsk skogkatt.

Ja, jeg har vært flink i år. Fikk det gjort det på en uke. ja, det gikk fort. Takket være Gustav da. Han var kjempe god hjelp. Trenger hjelp, sønnen har jo ikke tid, travel som han er med å være lege. Akkurat som den slasken av en bror jeg har. Ja du husker han pus, er jo på besøk en gang i blant. Ja, det er han. Pus vet ikke om det er sønnen eller broren det er snakk om. Ikke noe mer heller. Han vet at når ... går med fiskestang blir det fisk.

Jenny står å snakker i telefon på kjøkkenet. Hun snakker med sønnen. Hun bruker å gjøre det på søndager. Hun ser ? på vei å fiske. Hun ser på klokken. 21:15. Hun planlegger å ha kvels klar til 22, hun skal fortelle ham det da.

? har allerede fått i land noen fisk. Kreder. Lakseyngel. Han har spikket en grein slik at en kan tre innpå fisk fra oppsiden og der er en grein som tar imot dem. Slik de ikke faller av. Et triks han og hans bror lærte av sin far for 60 år siden. Her ved den samme elven.

Han trer en mark på kroken, så enda en, og kaster den ut i en av hølene. Han kjenner den biter, lar det vente noen sekunder før han drar den opp. 30 centimeter i hvert fall. Pus ser grådig på fangsten. Han går lenger ned langs elven. Han går uti og ut på en stor stein. Den har ligget her siden flommen i 73. ? kjenner denne elven som stuen i huset sitt. Han vet hvor de gode hølene er. Et par ganger har han fått pjakker her i elven også. Men det er ikke ofte. Nå for tiden fisker han bare for pus. Han tar godt vare på dyrene sine.

Jenny sitter ved kjøkken bordet å gruer seg for å fortelle ? det sønnen fortalte henne.

Hun vet ikke hvordan han vil ta det. skal hun lage noe ekstra godt til kvelds. Skal hun si det først, og spør om han vil ha noe etterpå.

Pus sitter og ser på ? som flyter i vannet. Stangen ligger ti meter lenger nede, klemt mellom to steiner. Noe drar den hardt i enden av snøret. Pus mjauer. Ingen respons. Igjen. Ingenting nå heller. Pus går bort til fiskeknipet og begynner å spise.

en setning, et spørsmål

jeg prøvde å forklare, men jeg sier

nei, jeg vil ikke snakke om det

tenker ut hvordan jeg skal si det

mens hun ligger naken ved siden av meg

står du der igjen

virkelig som den dagen det skjedde

har prøvd å drept deg

først med nobligan

det funket i grunnen

så tok jeg tiden til hjelp

den lot meg glemme

trodde du var borte nå

mens jeg lå der kom det tilbake

vonde bilder som av en drøm

fortrengte minner

detaljene som førte dem sammen

fikk hodet til å forstå

ikke jeg

før det var forsent

Hun sitter å ser på han. Han vet det. Nyter det. Han kikker bort på henne. Hun snur seg bort. Han leser videre i boken. Men klarer ikke å konsentrere seg. Snart legger han den ned.

-       Nei, det er for varmt. Skal vi finne på noe?

-       Ja, sier hun litt for ivrig og tar seg selv i det. Hva tenkte du på da, sier hun i en tilgjort, mer avbalansert tone.

-       Vet ikke, hva vil du?

-       Samma det. Vi kunne gå og bade?

Han tenker seg om, bade ja. Han og denne ynglingen på nettopp fylte seksten år. Han forsvinner inn i sine egne tanker et øyeblikk, tar seg i det og sier

-       Hvor langt er det til der dere bruker å bade da?

-       Fem minutter å sykle.

-       Jeg har ikke sykkel.

-       Nei, men, da kan vi gå. Ikke så langt det heller.

-       Ok, skal vi dra da?

-       Jepp.

De reiser seg for å pakke. Han sitter et øyeblikk for å se på den solbrune og bikinikledde kroppen reise seg bak solbrilleglassene. 16 år, han føler en blanding av skam, frustrasjon og begjær beveger seg i magen på han. Han vet ikke hva som er hva.

Han reiser seg og de går for å pakke badeklær.

-       Skal jeg finne et håndkle til deg og, roper hun fra badet.

-       Ja, gjør du det. Roper han tilbake.

Han legger det han trenger i vesken sin. Holder på en kondom, legger den tilbake. Er på vei ut døren og snur seg og stapper den i den lille lommen i vesken, der ipoden og telefonen ligger.

- Skal vi ta med oss noe å drikke eller skal vi kjøpe noe på Kiwi, når vi går forbi.

- Vi kan plukke opp noe, sier hun, jeg har veldig lyst på en snapple med melon.

- ja du sier noe der. Drømmende om smaken av melon på hennes lepper.

De går bortover gaten. den som leder ut av byggefeltet. Han fisker ut røykpakken fra skjortelommen, fra den lyserøde, nesten rosa kortermede skjorten. Han tender en marlboro, og responsen kommer like raskt som forventet.

-       må du røyke nå igjen

-       jeg røyker jo så mye jeg vil for alt du skal bry deg, sier han i en streng og sikker tone. Han vet han har alderen på sin side. Og denne krangelen har de hatt før.

-       Bare ta livet av deg du.

-       Ja, håper det inntreffer slik du må bære meg ut av veien.

-       Dust

Telefonen hans piper, og han leter gjennom lommen for å finne den.

Det er fra kjæresten hans, en hva-driver-du-med,-jeg-jobber-og-skulle-vært-hos-deg-melding. Han begynner å svare like sukkersøt.

-       Hvem skriver til deg?

-       Moren din, hun sier du må være hjemme å lage middag til de kommer hjem.

-       Dust

-       Ikke sant

-       Det er hun der damen din er det ikke

-       Ja, Sofie heter hun.

-       Hvorfor liker du henne? Har hun store pupper eller noe?

-       Nei, små og fine. Og hun liker meg.

-       Så det er det du er ute etter, en jente med små pupper som liker deg?

-       Ja, sier han litt ukonsentrert.

-       Heldig du fant henne da.

-       Ikke sant.

Vi kommer til butikken, og vi går og går forbi ølene.

-       Kan vi ikke kjøpe noen øl?

-       Bare å kjøpe du.

-       Teiten.

-       Hva tror du de hadde sagt om vi kom hjem å det luktet øl av den lille prinsessen deres?

Hun smiler. Hun liker han kaller henne prinsesse.

-       Greit snapple da.

-       Ok, ta en til meg og. En rosa.

-       Det vil jeg og ha. Hun tar to og gir dem til meg. Her du skal få betale.

Han gjør det. En attenåring sitter i kassen, han sier hei til min lille venninne, hun sier hei tilbake. Nonchelant. Det er storebroren til en venninne av henne, forteller hun, og en liten historie om han i hans yngre dager som gjør at hun ikke liker han, forteller hun meg når vi kommer ut.

De går de siste stykket, hun drikker av snappelen. Han fantaserer om melon og jordbærsmaken hun nå har i munnen.

Vannet ligger litt gjemt bak trær på alle kanter. Og man går på stener nedi vannet. De legger klærne på stenene.

Hun først i vannet.

-       Er du feig eller? ler hun ifra vannet.

-       Pass deg nå.

Han går uti. Det er litt kaldt, men med det varme været er det deilig. Hun spruter vann på han når han kommer uti opp til midjen med vann. Han banner og legger av og begynner å svømme mot henne. Hun svømmer lenger ut. Han tar henne igjen, etter hun har stoppet noen meter lengre ute.

Etter å ha lekt seg i vannet i ti minutter svømmer de mot land. Han stopper når han rekker nedi. Hun svømmer foran han, setter bena i baken og stiller seg i veien for han. Hun kysser han. Han bakker unna. Han ser på henne. De ser på hverandre. Hun smiler, han gjør ikke. Hun snur seg og springer i land.

Han springer etter. Hun løper fra klærne sine. Men uten sko går det ikke så fort. Han tar på seg sko og tar henne igjen.

-       Vent.

-       Nei.

Han tar henne i armen. Holder henne igjen.

-       vent, sier han igjen.

-       Du gjør meg ondt.

Han slipper hånden hennes, og låser henne fast med begge hender rundt livet.

-       Hva var det du gjorde i vannet der?

-       Jeg kysset deg. Var det ikke riktig?

-       Jeg er ti år eldre enn deg. Du er jo bare en jentunge.

-       Er jeg ikke, sier hun halvgråtende.

-       Men det går ikke.

-       Hvorfor det?

-       Det går bare ikke.

-       Men jeg er en jente med små pupper som liker deg.

Han smiler. 

-       Du kan få røyke så mye du vil også, jeg skal ikke bry meg.

-       Hysj, nå, sier han og klemmer henne.

Hun prøver å si noe. Han sier

-       Det var en dårlig ide, la oss glemme det, kan ikke vi det. Du er kjempefin, men vi kan ikke gjøre det.